Et helt liv på åtte år…..

0 the colors of my life

Vi har det, gjennomgått et helt liv sammen på de årene vi har gått gjennom. Det har vært så mye motgang at hvem som helst hadde bukket under, vi støttet oss ikke engang til hverandre, vi kjempet på hver vår kant. Kanskje hadde vi klart det hvis vi hadde skjønnt tidligere hva som gir næring til et forhold.

Hvordan man pleier et forhold, finner nærhet sammen og å søke sammen istedet for hver for oss når det stormet som verst. Ingen forstod at vi holdt ut så lenge, ikke en gang vi, siden vi er som natt og dag, men det har alltid vært noe der. En usynlig streng som binder oss sammen, ikke lar seg kutte og nå er det på tide å sette hverandre fri.

Det er gått så mange måneder, men for min del er ingenting blitt bedre. Jeg føler ikke at jeg beveger meg fremmover, jeg føler at jeg sitter fast i en sorg og et savn jeg ikke forventet å føle så sterkt siden vi begge var dritt lei av hverandre.

Kanskje er det tankene om hvordan ting kunne vært hadde vi visst hvordan man pleier kjærlighet, hvordan man gir hverandre muligheter til å vokse, støtte hverandre og ha den nærheten to elskende skal dele. Det kommer alltid til å være ting jeg minnes med kjærlighet, med vemod og til og med hat for enkelte ting du har gjort…..

Men alt i alt er det en ting jeg virkelig har skjønnt etter at du gikk, jeg elsket deg virkelig, du elsket meg men vi var for blinde til å se hva vi trengte for å klare oss videre…..

En fjerdedel av mitt liv er lenge. Hele livet til min sønn er enda lengre og man lurer selfølgelig på hvordan kontakten blir fremmover. Du har gått inn i et nytt forhold og hver gang jeg vet du skal møte henne blir jeg fysisk syk. Jeg kaster opp, får dårlig mage, klarer ikke spise, det er helt forferdelig, men jeg skjønner ikke hvorfor?

Vi har begge vært så lei de siste årene at vi har blitt irritert bare ved å se hverandre enkelte ganger. Som min exelente psykolog sa, sett to mennesker i bur og se hvor lenge de er venner…….

Å det er jo det vi har vært, i bur. Elendig økonomi, samme dag ut dag inn, ingen utfordringer, ingen sosial omgang annet en hverandre, egentlig er det rart vi ikke har drept hverandre i løpet av denne tiden. Vi har begge gjort feil, vi er begge skyldige, men for et forhold vi kunne hatt hadde vi bare hatt vett til å ta vare på det….

4 ever

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00