Endeløse dager !

av Siskan Lagret under: 1 on mai 25th, 2010

19541_275718841210_693106210_4825289_7281758_nEndeløse dager. Tid som bare passerer uten innhold. Hver dag er den samme, innelåst…..

Tusen tanker men ingen som gir mening. Jeg fortsetter i samme spor, på ville veier, uten mål og mening. De eneste dagene som har mening er når han er her og jeg føler at dagen er som den skal,HAN skal være HER.

Jeg sitter å stirrer fremfor meg uten egentlig å se. Hva skal jeg se? Jeg tør ikke gå ut alene, jeg kommer meg ikke noen steder siden jeg ikke har bil, ikke en gang til behandling slik at jeg kan få snakket med noen.

Jeg er fanget i et nett av negativitet som jeg ikke har styrke til å bryte ut av! Er det kanskje morfinplastrene som gjør meg så sliten, eller er det livet som har tatt meg igjen og slengt meg til jorden. Kanskje en kombinasjon, for jeg er så sliten, så ubeskrivelig tom for alt…..

De siste dagene har fått meg til å innse hvilken liten boble jeg lever i. Nå når jeg skjelden er på nettet, ikke kommer meg til lege eller psykolog har jeg kun meg selv som selskap.

Jeg sitter å ser på tv. Lever meg inn i livet til de jeg ser på. Gråter hver gang det er scener mellom familiemedlemmer. Se dem støtte hverandre. Se en far ta rundt sin datter og si til henne at han er stolt av henne, glad i henne….., se en mor klemme sin datter i oppriktig kjærlighet

Å hjertet mitt gråter. Det gråter for alle de gangene jeg har håpet på deres kjærlighet, deres aksept, men den kom aldri. Det er et hull i hjertet mitt som jeg ikke klarer fylle, som er enda vanskeligere å fylle siden jeg ikke har lillemann her hver dag.

Så hjernen og hjertet kobler ut, det blir endeløse dager. Noen ganger hvet jeg ikke hvilken dag eller dato det er, det eneste jeg bryr meg om er når lillemann kommer…….

Jeg er blitt et menneske uten mål og mening, et individ som bare eksisterer og lever 8 ganger i måneden…..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Here we go again !

av Siskan Lagret under: 1 on mai 7th, 2010

amazing_3d_walls_Funzugorg_06Det varte ikke lenge før den kom tilbake. Bare et halvt år senere er du igjen i kreftens vold, denne gangen i lungene. Din pappa, tre brødre og en søster har dødd av lungekreft så dette er vel genetisk, eller kanskje en spredning fra tykktarmen.

Skal mage følelsen min alikevell stemme, denne sykdommen kommer til å ta livet ditt! Uansett hvor mye du kjemper så tror jeg helt ærlig at det er forgjeves. Kanskje tar jeg feil, men jeg har alltid, siden første beskjed om sykdommen , følt at dette ble ditt endelik.

Denne gangen er det cellegift, ingen operasjon og legene er redd for at din diabetes og kohls, samt ditt voksende hjerte ikke vil tåle den påkjenningen. Så hvordan vil det bli? Blir det en håpløs kamp der han er forhåndsdømt til å tape, eller ER virkelig guds kjærlighet uransakelig og ubetinget?

Det eneste jeg vet er at det føles revnende likegyldig hva som skjer. Som man reder…. Så ligger man

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Som elver flommer de ….

av Siskan Lagret under: 1 on mai 5th, 2010

0

Som elver i vårløsning renner de     tårene

De kan ikke stoppes, ingen demninger kan romme den sorgen som renner ut fra et knust hjerte.

Et hjerte som elsker men som må spare sin kjærlighet til å omfatte fire dager i måneden, ikke 26 som før.

Et hjerte som flommer over av følelser, som lengter og savner den kjærligheten som det var så heldig å oppleve hver dag og som nå er forkortet til ingenting…..

Man blir, mot sin egen vilje den som svikter. “Du vil ikke ha meg mamma” !

Ordene ringer i ørene mine natt og dag. Jeg elsker deg men akkurat nå er det ikke nok!

“Hvorfor” spør du, hvorfor kan jeg ikke bo hos deg, jeg lover at jeg skal være stille og ikke mase for jeg vet at du er syk mamma, men kan jeg ikke bo hos deg ?”

Hva sier jeg? Hvordan forklarer jeg noe jeg ikke aner svaret på selv. ” Når blir du frisk mamma”.

Jeg ser skuffelsen i de blå klare øynene når jeg sier at jeg ikke vet. ” Men jeg VIL begynne på den gamle skolen min til høsten”.

Så kommer spørsmålet som er uungåelig…. ” Vil du ikke ha meg her mamma, jeg lover at jeg skal være kjempesnill og stille og jeg lover å rydde rommet mitt, vær så snill mamma, kan jeg ikke få bo hos deg……..

Det gåt ikke an å beskrive med ord hvordan det føles å være den som må s nei, som må prøve å forklare noe som en åtteåring ikke forstår….

” Er du fremdeles glad i meg mamma….”

Hvordan får jeg han til å forstå at han er den jeg elsker høyest…..

Hvordan…….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00