Ansikt til ansikt med fortiden !

av Siskan Lagret under: 1 on september 13th, 2010

Jeg kjørte forbi i dag, buss stoppet som jeg hentet deg på! Min elskede “datter”, jeg skulle endelig møte henne etter 13 år. Så mange år med savn,lengsel,uvitenhet og så uendelig mange spørsmål hvordan livet hadde vært for deg. Jeg husker møtet vårt som om det var i går. Du stod der under paraplyen i duskregnet, kledd i en hvit strikka jakke som bare understreket din skjønnhet.

Det var som å se inn i din mors ansikt. Samme øyne, samme munn og noen fantastiske øyenbryn som overgår din mammas. Jeg missunte dem alltid, øyenbrynene. De var perfekt og sorte, gjorde de nydelige øynene enda mere skinnende. Dere har helt spesielle øyne du og din mor. De er unike, som en eksplosjon av intensitet, grønne,blå,gule,turkis, humøret bestemte fargen.

Vi snakket og vi snakket. Det var så utrolig å ha forlatt en seksåring og så møte en voksen kvinne. Du var blitt alt jeg hadde håpet for deg. Allerede som barn var du lynende inteligent og hadde en radar som fort avslørte personers egentlige agenda. Du beskyttet din mamma. Helt fra du var barn har du beskyttet henne og alt for mange ganger vært “den voksne”. Du vet og jeg vet at hun aldri mente noe vondt med det, men det skulle bare ikke ha blitt lagt på dine skuldre, kjære jenta mi.

Jeg sang, du gråt, men jeg lurer på hvis jeg hadde sunget den sangen vi alltid hørte på når jeg danset deg i søvn, i still got the blues for you, Gary Moore, ville du husket det?

Vår kontakt endte desverre pga en konflikt mellom din mamma og deg, men kjære deg, jeg kan bare ikke kvele mine følelser og la være å reagere når noen forteller ting om meg som vedkommende har lovt aldri å nevne. Jeg sa til deg at dette var ting ingen andre en din mamma visste, alikevell ville du ikke godta at jeg ble rasende.

Selv om jeg skal være den voksne vennen min, så har jeg også følelser, hennes svik var noe av det værste jeg har opplevd i mitt liv og det knuste meg. Hun av alle .Hun som kjente til alt i livet mitt, visste om alt mine foreldre hadde gjort, alikevell vendte hun meg ryggen. jeg fikk ikke en gang lov til å snakke med deg. Hun satt meg deg på fanget inne i studioet til henning, 30cm fra meg, men vi fikk ikke komunisere. Vi klarte alikevel å snakke sammen og jeg prøvde å fortelle deg at jeg elsket deg, men jeg aner ikke om du forstod.

Du vet hun har prøvd å kontakte meg, men jeg kan ikke, jeg vil ikke, hun har såret meg så dypt, jeg trodde hun var min venn, men hun sviktet, sviktet pga en mann som senere bare misshandlet henne og deg. Husker du Anne hva jeg sa til deg? Han er ondskapsfull, se på de tettsittende øynene…..

Kommer mere, sos fra nordnorge, pappa på sykehus

Jeg tenker

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00