Nå svinemerra, du våkner i dag også !

av Siskan Lagret under: 1 on januar 26th, 2011

n546362014_1769835_4146

Så du er våken, svinemerra! Så hvem sitt liv har du tenkt å stå opp å forsure i dag? Ååå dakar, skal du sippe litt nå! Ja for all del, det er jo det eneste du er flink til,å suttre.

Ja, livet ditt er miserabelt, men hvem sin feil er det,jo din. Hvorfor? Du er bare usansynlig talentløs. Ikke en eneste ting hsr du klart i livet ditt, ikke EN eneste. Ikke en gang sønnen din klarte du å gi et liv, du måtte såre å ødelegge han også, slik din påvirkning ødelegger alt rundt deg!

Du har prøvd så godt du kunne ! Tja, hva skal man si til det, da er det faen ikke mye du kan ! Kanskje du burdte brukt den ene hjernecellen du har til å finne ut at du ihvertfall ikke burdte blitt mamma. En som ikke en gang klarer å ta vare på seg selv har ingenting som mamma å gjøre ihvertfall.

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor du gidder å stå opp! Fett hår,feit og slaskete,skamklipt på håret fordi du tror du kan klippe hår, men som alt annet mestrer du ikke det heller. Hva skal man egentlig med deg, det lurer jeg på? Det spiller ingen rolle for oss andre om du bare blir liggende der i senga di å suttre, du er ikke akkurat noe tap for omgivelsene.

Se på deg selv !  Etter 43 år er du akkurat like udugelig ! Joda du er syk,buhu,det finnes mange andre som er det også som fremdeles makter å ha et liv, mens du sitter inne å gror ned i din egen dritt. Når skal det ta slutt, kommer det noensinne til å ta slutt? Neppe, du er for svak, for insnurret i dine egne tentakler til å komme deg noe sted som helst.

Så hvorfor fortsetter du å stå opp? Å beklager, jeg glemte jo at du er så talentløs at du ikke en gang har klart å gjøre slutt på ditt miserable liv, du klarte jaggu meg ikke det heller, snakk om å være tragisk og totalt uegnet til noen ting som helst.

Du har så mange ting å ordne opp i, spesiellt med NAV, men kommer du deg ut døra, nei! Klarer du å gå inn på et NAV kontor hvis du først kommer deg ut av døra, nei. Så hvor lenge skal du gå her å grave deg lengre og lengre ned i dritten? Du klarer jo ingenting av det andre mennesker gjør i hverdagen sin, men det er jo ingen andre en deg som kan gjøre dem! Hva venter du på? Du vet jo at du er en stor dritt og da kan du ikke forvente å bli behandlet som noe annet av andre mennesker.

Hvorfor tror du at offentlige kontorer lager vanskeligheter for deg? Jo fordi de ser den skjelvende geleklumpen som så vidt klarer å stå på beina og hvis de gir deg et nei, så bryter du sammen og begynner å stortute uten å få sagt hva du mener. Egentlig er det jo skitt det samme hva du mener, ingen bryr seg alikevell.

Hvorfor kjemper du ikke for å få sønnen din tilbake? Jøss, så du har såpass vett at du skjønner at du ikke er noen omsorgsperson å rope hurra for. Takk og lov at din sønn har en pappa som kan gi han det han trenger, du derimot har jo problemer med å ha mat i huset de helgene han skal være her. Egentlig burdte du jo nektes å se han overhode. En som deg har da absolutt ingen positiv innvirkning på et barn ei heller noe å videreføre til sønnen din , du har jo aldri oppnådd noe som helst!

Andre mødre er i stand til å ta ungene sine med seg på ski og sykkelturer,ferier,tivolibesøk,hytteturer, hva kan du,spille ludo på kjøkkenbordet! Det holder ikke skjønner du merra!

Å her begynner niagaras fossefall igjen. Kan du ikke noe annet en å grine over hvor miserabel du er, hva med å ta seg sammen å prøve å få til noe her i verden! Du klarer ikke, du er for syk! Joda du er syk, du har smerter, men du er nok mest syk i hodet ditt, eller det vil si, du mangler tydeligvis noe i hodet ditt siden du fremdeles sitter her i sørpa di. Det er ikke så lett å ta seg sammen, du har prøvd mange ganger. Ja, men resultatene uteblir tydeligvis, så hvor hardt prøver du egentlig?

Det eneste som skjer er at du får bekreftet enda en gang ar du ikke klarer noenting. Det er ikke noe tak i deg, du lar bare depresjonen trekke deg ned og finner deg tilrette med å ligge å rulle deg i all dritten du har opplevd. Så hva om du er blitt seksuellt missbrukt,voldtatt, banket og slått! Mange mennesker har opplevd det samme men de bukker ikke under, de kjemper seg videre. DU derimot har latt deg knekke totalt etter avsløringene om seksuellt missbruk.

Jeg skjønner at du sliter med å akseptere at sønnen din ikke lengre er hos deg på heltid, men han er ihvertfall ikke død, du får enda se han og ha han hos deg. Det er ikke alle foreldre som får det engang.

Slik snakker jeg til meg selv hver dag.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Så var VGB’s siste stjerne trykket på !!!

av Siskan Lagret under: 1 on januar 13th, 2011

163184_150220228363994_100001280531398_274101_3161439_nDet er trist ! Trist at den beste nettportalen som var er blitt omgjort til en kirkegård der noen få av de trofaste gamle bloggerne har holdt ut. For min del var det siste spikeren i kista at stjernene ble borte, da hadde man ihvertfall en følelse av at man nådde ut til noen sjeler der ute med sine skriblerier. Når jeg tenker tilbake 4-5 år i tid så får jeg lyst til å grine.

Jeg er så evig takknemelig for at vg var det første nettstedet jeg kom inn på og vgb det andre. Der møtte jeg et hav av varme,gode ivaretaende mennesker som hadde en helt unik bloggportal. Vi tok vare på hverandre. Vi ønsket nye bloggere velkommen og lot dem føle seg hjemme blandt oss alle. Vi trøstet,vi våket,vi passet på at alle hadde det bra og hvis noen hadde det vondt gjorde vi alle det vi kunne for å trøste og la bloggeren forstå at man virkelig brydde seg om vedkommende.

Men hva gjorde at vi mistet alt dette? Desverre må jeg skylde på vg som overhodet ikke var lydhør til hva vi bloggere ønsket, men trumpet igjennom at wp skulle innføres. Vi raste over det nye systemet. Innlegg forsvant,blogger forsvant under omleggingen og det var helt umulig å nå hverandre på samme måte som før. Bare det å se på forsiden gjorde at man følte kulden fra dette nye. Mange av oss emigrerte til Sverige hos aftonbladet som brukte samme bloggsystem som petrograd. Vi ble tatt utrolig godt imot av svenskene, men det ble likksom ikke det samme. Vi følte oss “utenfor” på AB bloggen og vi klarte ikke å slå oss til ro.

Etter dette gikk vi tilbake til VG og virkelig forsøkte, men ingen ting fungerte. Bloggerne var sinna,skuffet og følte seg sviktet av ledelsen. Det var jo tross alt vi som hadde gjort portalen så flittig besøkt som var knallgod reklame for VG. Men så kom angsten da. Vg kunne jo selfølgelig ikke beholde et system som ikke var bedre utvikklet. GUD som vi alle protesterte, men vi ropte for døve ører, dere valgte WP og vi mistet både “familie” og nettstedet vi alle koste oss slik med.

Så var det å søke andre nettportaler. For min del gikk turen til vgd hvor jeg ikke akkurat fallt i smak fordi jeg mere blogget en å formulere et innlegg til diskusjon. Det har vært heftige diskusjoner, desverre mere på meg som person en om det jeg ville diskutere .Det er nemlig ikke lov å være så åpen som jeg er på et diskusjonsforum, det fører til masse ubahageligheter .Nå var jo jeg godt vant frabloggen, har jo hatt endel utblåsninger og utestenglser, men jeg er meg, å jeg nekter å spille en annen for å passe inn.

Jeg savner ennå alle dere i bloggfamilien min. De har ødelagt et samhold som var unikt. Bloggtreffene hvor man lærte hverandre personlig å kjenne. Alle de gode ordene som løftet en opp når man var i kjelleren,konstruktiv kritikk som fikk en til å utvikkle seg og tørre å se på sine egne feil fordi man viste det ble gjort med omsorg.

I mine øyne burdte vg virkelig skamme seg. De ødela noe helt unikt. Noe ekte til tross for at det var en virituell verden…….. Det kan jeg aldri tilgi dere for. Dere hadde muligheten til å forandre tilbake til Petrograd, men valgte å overhøre protestene, konsekvensen ble at norges beste nettportal gikk til grunne. Tenk om vg kunne få inn i hodet sitt at vi trenger ikke en masse tekniske finesser. Vi vil ha tilbake det gamle samholdet, den måten å komunisere på, enkel og grei, så lett at til og med jeg skjønte hvordan det virket.  Å skape en velykket portal betyr ikke alltid at det tekninske må være innvilget, men at man er lydhøre til brukerne og skjønner at det hippeste er ikke alltid det beste og hva folk ønsker……

Jeg savner dere alle sammen, så inn i granskauen .Hadde jeg vist hvordan og hatt ressurser skulle jeg jammen meg ha laget gamle vgb der ute på nettet.

Kanskje er det en ide VG, lage en portal med “den gamle bloggen” med petrograd! Hadde konkurert ut dagens blogg pronto……

Klem til alle dere skjønninger

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kjære Pappa

av Siskan Lagret under: 1 on januar 7th, 2011

150885_147175608668456_100001280531398_257854_7867847_nI kveld kom smellen pappa. Fem dager uten medisin så knakk jeg fullstendig. Hadde aldri trodd de ordene ville komme fra min munn, men jeg savner “kritikken” din. Vi var alltid i tottene på hverandre .Ulike, men samtidig så like. Jeg skulle så gjerne gjort deg stolt pappa. Skulle så gjerne vært den du ville jeg skulle være, men det var jeg ikke.

Jeg var meg og jeg følte at det aldri var bra nok. Ja, jeg var det sorte fåret. Den som aldri fikk skikk på livet mitt, den som startet men aldri fullførte. Den eneste gangen jeg vet at du var stolt av meg var når jeg marsjerte forbi ærestribunen og hilste med hånden til luen,da var vi ett, i et lite øyeblikk. Jeg vet at tårene trillet. Det sa mamma, men du røpet det aldri for meg.

Jeg er så lei meg for at jeg aldri gav deg noe mere å være stolt av. Jeg ble og er en fadese, en som ingen foreldre har lyst å vederkjenne seg.

Nå pappa, nå vet du alt. Du vet akkurat hvor langt ned jeg sank, du vet alle mine hemmeligheter som jeg skjulte. Du vet om alle gangene jeg har prøvd å ta livet mitt fordi jeg følte meg uønsket og uelsket Nå vet du alt pappa. Om narkotika forbruket, om alt jeg prøvde å bli men aldri klarte.

Jeg ville så gjerne pappa. Ville så gjerne at du skulle være stolt av meg, men jeg gjorde ikke noe som var noe å være stolt over. Jeg forkludret alt i min febrilske trang til at du ville gi meg annerkjennelse.

Du ville aldri forstå at jeg er syk. Både psyk og syk.I dine øyne var det kun latskap som feilte meg. ÅÅ som jeg prøvde å jobbe, vise deg at det ikke var tilfelle, at jeg var syk,ikke lat! Jeg tror ikke du fortalte noen om våre samtaler. Samtaler da du knuste mitt hjerte å fortalte meg hvor udugelig jeg er/var. Om du bare hadde vist pappa hvor vondt det gjorte, jeg ville så gjerne at du skulle synes at noe jeg gjorde var av verdi, at noe skulle gjøre deg glad.

Men det du sa til meg var at mitt liv gjorde deg syk. Det ødela hverdagen din fordi jeg ikke klarte å ordne opp i livet mitt. Tror du jeg ville det pappa. Hvorfor så du ikke hvor hardt jeg forsøkte, du så kun der jeg feilet. Jeg gjorde så godt jeg kunne pappa-

Jeg fikk aldri tatt farvell, men vår siste samtale var positiv og god, det er jeg så uendelig glad for. Jeg drømte så mye om deg etter at du dro. Jeg drømte at du holdt rundt meg og fortalte hvor høyt du elsket meg, at jeg var jenta di og ikke noen du foraktet.

Jeg elsket deg pappa innerst i hjertet mitt. Alt jeg ville var at du skulle se meg som den jeg er, ikke som den misslykkede personen du så.

Jeg fatter ikke at du er borte, jeg venter på tlf hver dag, men ingen ringer……..

Hvil i fred pappa, jeg håper vi kan vise hverandre den kjærligheten vi ikke klarte i dette livet når vi begge er på samme side.

Inntil da pappa, jeg elsker deg…….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00